Jenteforsvars-penger gjorde størst inntrykk

Ingen mediesaker gjorde større inntrykk på nordmenn i januar og februar enn Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets ureglementerte pengestøtte til Jenteforsvaret

Ingen mediesaker gjorde større inntrykk på nordmenn i januar og februar enn Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets ureglementerte pengestøtte til Jenteforsvaret. Samtidig er det knapt noen som bryr seg om medienes massive dekning av den republikanske nominasjonsvalgkampen.  

Det kommer frem i undersøkelsen AgendaTracker som kartlegger hvilke mediesaker nordmenn har fått med seg og hvordan de reagerer på dem. Agenda Tracker gjennomføres som et samarbeid mellom kommunikasjonsbyrået PR-operatørene, meningsmålingsinstituttet YouGov Norway og medieanalysebyrået Retriever.  

– Saken med Audun Lysbakken og hans departement rører ved to helt grunnleggende trekk ved den norske folkesjela: Likhetstanken og forventingen om sammenheng mellom liv og lære. Inntrykket var at noen hadde fått fordeler på grunn av personlige bekjentskaper og politisk samhørighet, noe som bryter fundamentalt med prinsippet om at forvaltingen ikke skal drive med forskjellsbehandling. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at en SV-statsråd står mer lagelig til for hugg når opinionen får inntrykk av at det blir lite ”frihet” og ”likhet” og vel mye ”brorskap”, sier rådgiver Sigurd T. Skjefstad i PR-operatørene.  

 Lysbakken og Jenteforsvaret har gjort inntrykk på mer enn halvparten av alle nordmenn, og spurt om hvilke følelser saken vekker svarer 75 prosent at sakene har gjort dem triste eller opprørte.  

Triste av Whitney  

Målt i volum er saken den femte mest omtalte i norske medier i januar og februar – altså før Lysbakken annonserte sin avgang som statsråd 5. mars. Selv om fire saker fikk mer omtale – den republikanske nominasjonsvalgkampen, EUs Vikardirektiv, VM i skiflyging i Vikersund og Håndball-EM – er det likevel ingen som har engasjert nordmenn i like stor grad.  

Nærmest kommer den siste krisepakken til Hellas som særlig har gjort inntrykk på eldre og en helt annen type sak: Dødsfallet til popsangeren Whitney Houston. Her ser man imidlertid store forskjeller mellom kvinner og menn. Mens Houstons plutselige bortgang har gjort inntrykk på 45 prosent av kvinnene i den landsrepresentative undersøkelsen, er det 27 prosent av mennene som oppgir det samme.  

– Houstons død kommer bare på tiendeplass på listen over de mest omtalte sakene i januar og februar, men er likevel den saken som har gjort tredje mest inntrykk på nordmenn. Og spurt mer direkte om hvilke typer følelser vi sitter igjen med svarer 79 prosent at de blir trist eller opprørt. Det viser hvor nært mange nordmenn har følt at de er kommet på Whitney Houston både gjennom livet hennes og mediedekningen av bortgangen, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.  

Lite populært valg-flesk  

Like nær er vi ikke kommet Houstons to landsmenn som kjemper om å utfordre Barack Obama i den amerikanske valgkampen: Mitt Romney og Rick Santorum. Selv om den republikanske nominasjonsvalgkampen er den mest omtalte av alle saker i norske medier i vinter, er det knapt noen her hjemme som bryr seg.  

Kun 11 prosent sier at de over 5 000 mediesakene på to måneder har gjort inntrykk.  

– Dekningen av amerikanske nominasjonsvalgkamper i norske medier må være tidenes lengste sesongoppkjøring. 9-10 måneder før amerikanerne skal velge sin neste president får vi detaljrapporter fra stemningen ved valgmøter i ulike delstater. Likevel er det som det er påpekt i flere blogger og i en nylig publisert forskningsoppgave, stort sett lite nyanserte og til dels karikerte reportasjer vi får servert. Kanskje er det forklaringen på at folk her hjemme heller ikke bryr seg, sier rådgiver Sigurd T. Skjefstad i PR-operatørene.  

Oscar-lykke  

Ikke overraskende var det store sportsbegivenheter som VM skiflyging i Vikersund og Håndball-EM nordmenn reagerte mest positivt på av nyhetssakene i januar og februar. Aller øverst på glad-listen troner imidlertid Oscar-nominasjonen av den norske kortfilmen Tuba Atlantic. Spurt om hvilke følelser sakene om det lille filmeventyret satte i gang svarte hele 84 prosent sier at de rett og slett ble glade.  

– Vi nordmenn elsker det når noen av ”våre egne” gjør det godt i konkurranser internasjonalt. Når norske filmstudenter får svinge seg på den røde løperen i Los Angeles er de lokale for oss alle, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.