I kjølvannet av kvartalsregnskapet og forhandlingene i ettertid, fikk naturligvis imaget til SAS en knekk i alle de tre skandinaviske landene

I kjølvannet av offentliggjørelsen av kvartalsregnskapet 8. november og de svært turbulente forhandlingene i ettertid, fikk naturligvis imaget til SAS en knekk i alle de tre skandinaviske landene. Imagetapet kommer etter flere år der SAS ifølge BrandIndex generelt har hatt en svært tilfredsstillende imageutvikling i de tre nasjonale hovedmarkedene.

Når SAS, med et så sterkt varemerke, havner i store problemer, skyldes det naturligvis først og fremst den uhensiktsmessige kostnadsstrukturen som gjør det vanskelig å konkurrere effektivt med konkurrentene – med Norwegian i spissen. Men hvis vi ser litt nærmere på imagetallene, finner vi noen tendenser som også kan bidra til forklaringen.

Primært kan vi si at selv om SAS er et kjært og betrodd merke blant oss skandinaver, er det samtidig et merke som vi er blitt mindre og mindre oppmerksomme på i løpet av de senere årene. Vi er også enige om at SAS representerer god kvalitet, men når det gjelder å gi god verdi for pengene, rangerer vi Norwegian høyere.

Men er så løpet kjørt for SAS? Er tiden kommet da Norwegian kan overta tronen som Skandinavias ledende luftfartsselskap – en plass som SAS har innehatt i mange år? Ja – og nei. Situasjonen er kritisk, men SAS har altså fortsatt et sterkt varemerke i kampen mot Norwegian – i større grad i Danmark og Sverige enn i Norge. Men hvis SAS skal inn i kampen igjen, krever det at den nye spareplanen bringer kostnadsnivået ned, at SAS kommer seg inn i skandinavenes bevissthet igjen og får rettet opp noen sentrale elementer i omdømmet.´

La meg sammenligne de to hovedkonkurrentenes imageutvikling siden august 2008 for å forklare hva jeg mener. Nedenfor viser jeg utviklingen for henholdsvis Index (den samlede imageverdi) og Attention (oppmerksomhet) i de tre skandinaviske landene. Jeg har brukt et rullerende gjennomsnitt av 10 uker, noe som gjør at grafene egner seg til å lese av stabile trender.

La oss starte med Norge. Her var Norwegian allerede i føringen når det gjelder image da vi startet BrandIndex-målingene i august 2008, og selv om SAS faktisk har halt kraftig inn på Norwegian i etterkant, har de aldri vært i stand til å innhente ledelsen. Norwegians særstilling i Norge understrekes også av at Reisevaneundersøkelsen fra i sommer viste at Norwegian i løpet av det siste året hadde gått forbi SAS når det gjelder utenriksflyvninger fra Norge!

Norwegians image har ellers vært under press i 2012 med trusler om pilotstreik, utflytting av kontrakter til Østen og innleie av kabinpersonale som ikke snakker et skandinavisk språk. Disse sakene gjorde selvfølgelig at Norwegians Attention-verdier steg, men ellers er det spesielt interessant å legge merke til at selv om disse sakene hadde en negativ innvirkning på flere av de overordnede imageparametrene som f.eks. generelt inntrykk og lysten til å anbefale Norwegian, ble den parameteren jeg vil tro er den viktigste for Norwegian, ikke påvirket i det hele tatt. De norske forbrukernes vurdering av Norwegians evne til å gi god verdi for pengene har nemlig ligget stabilt på et høyt nivå gjennom hele perioden til tross for all medieomtalen.

I Danmark og Sverige er markedsposisjonene annerledes enn i Norge. Her er det fortsatt SAS som sitter på imagetronen, men Norwegian har gjennom hele perioden (siden august 2008) hatt en svært positiv utvikling, og har også klart å ta livet av en rekke lokale konkurrenter. Her tenker jeg spesielt på danske Cimber Sterlings spektakulære konkurs, og dermed også svenske Skyways’ konkurs – begge våren 2012.

Når Norwegian likevel ikke har innhentet SAS i disse to landene, henger det sammen med at også SAS har hatt en svært positiv imageutvikling de siste årene. Spesielt er det bemerkelsesverdig at SAS i forbindelse med askeskyen våren 2010 klarte å forbedre sine imageverdier i forhold til resten av bransjen, og SAS fikk da også mye ros for sin evne til å informere kunder og pårørende om konsekvensene av askeskyen – blant annet gjennom sosiale medier.

Men også i Danmark og Sverige finnes det faretegn for SAS. SAS blir fortsatt vurdert mye høyere på kvalitet enn Norwegian, men når det gjelder evnen til å tilby god verdi for pengene, er det Norwegian som har overtatt ledertrøyen. På samme måte kan det også bekymre SAS at Norwegian er blitt det selskapet som vi er mest bevisste på når det gjelder flyselskaper. Danskene og svenskene har i løpet av de senere år snakket og hørt mer og mer om Norwegian – og mindre og mindre om SAS!

SAS sin imageposisjon er altså under press i alle tre hovedmarkedene, men de har fortsatt et godt merke. Jeg vil derfor tro at den nåværende imagekrisen ikke varer så lenge, og hvis de med de siste tiltakene lykkes med å få kostnadsstrukturen på plass, er det for tidlig å avskrive SAS. Dette krever likevel at de får styrket forbrukernes oppfattelse av deres evne til å tilby god verdi for pengene. Hvis ikke, får ikke SAS selv fullt utbytte av sin sterkeste imageparameter – forbrukernes anerkjennelse av det høye kvalitetsnivået deres!

Obamas kampanjeansatte brukte analysedata svært intelligent på veien til 2012 seier

Nå er det amerikanske presidentvalget overstått, og partiene, kommentatorene og analytikerne er begynt å evaluere – hvem gjorde det best og hva avgjorde valget? La meg komme med et par forslag.

Selv har vi fått mye ros for at våre målinger har vært nøyaktige, og totalt sett viste presidentvalget at de nyere metodene ga de beste resultatene. Den nærmest mytiske, amerikanske statistikeren Nate Silver har vist at de instituttene som brukte Internett til sine målinger, hadde et gjennomsnittlig avvik på 2,1 %. Avviket ved bruk av telefonintervjuer var på 3,5 %, og ved bruk av robocalls (maskinelle intervjuer over fasttelefon) på 5,0 %.

Det var også stor forskjell på hvordan de to kampanjestabene benyttet analyser for å tilrettelegge sine kampanjer. Det sies at når Romney rett etter valgtapet sa at han bare hadde skrevet en seierstale – så var det sant! Han stolte faktisk på de dataene som medarbeiderne la frem fra eksempelvis Rasmussen og Gallup, som i motsetning til flertallet av andre målinger fortalte at han var på vei mot et valgskred.

Den demokratiske kampanjestaben opprettet derimot en analyseenhet som hentet inn tusenvis av intervjuer for å utfylle og berettige de offentlige målingene. De testet f.eks. hele tiden folks holdninger til bestemte tema gjennom korte telefonintervjuer – mellom åtte og ni tusen hver kveld i månedene frem til valget! Disse dataene ble brukt til konstant å finjustere budskap og reklamekampanjer. Jeg vil våge å påstå at mens vi i 2008 hyllet Obama-kampanjens evne til å utnytte sosiale medier for å aktivisere velgere og aktivister, bør hyllesten i 2012 gå til den svært intelligente bruken av analysedata.

Etter Romneys nederlag var det flere kommentarer som sa at fremtiden for republikanerne lå i matematikken – eller rettere sagt demografien. Det stemmer da også at demokratene står sterkt blant en rekke demografiske grupper som f.eks. afroamerikanere, latinamerikanere og kvinner.

Men hvis man bygger forutsigelser om kommende valg kun på demografiske variabler, overser man et viktig poeng – for holdninger er altså en bedre bestemmelsesfaktor for hva en tilfeldig person kommer til å stemme. Mens litt over 90 % av afroamerikanerne stemte på Obama, gjaldt det samme for nesten 90 % av de som ikke ønsker å annullere helsereformen fra 2010. Mens ca. 70 % av latinamerikanerne stemte på Obama, gjaldt det nesten 80 % av de som ønsker at staten skal spille en større rolle. Og Obamas andel på 55 % av kvinnene kan slett ikke hamle opp med de nesten 70 % av de som mener at abort bør være lovlig.

Den demografiske utviklingen er absolutt viktig for en politisk kampanjestab, men det er altså holdninger som avgjør valg. Det kan republikanerne finne litt trøst i når de nå skal evaluere og utvikle politikken – og formodentlig finne noen nye analytikere!

LENKER:
 
- Vår egen uttalelse om analyseinstitusjoners evne til å forutsi presidentvalget. Det bør bemerkes at uttalelsen ble gjort dagen etter valget. Siden har opptellingen flyttet utfallet litt mer til Obamas fordel. Les her.
 
- Politico utropte umiddelbart etter valget YouGov til en av de mest nøyaktige meningsmålinger. Les her.
 
- LA Times skrev i sin artikkel at YouGov var blant de mest nøyaktige, og at de nye metodene generelt produserte de mest nøyaktige resultater. Les her.
 
- På Huffington Post kan man finne en detaljert beskrivelse av Obama-ansattes omfattende og intelligent bruk av meningsmålings data gjennom valgkampen. Les her.
 
- På Nate Silvers blogg, fivethirtyeight på NY Times, kan man finne hans uttalelse om at internettinstituttene var mest nøyaktig. Les innlegget her.

The Honomichl Global Top 25 Report recognised YouGov for its robust increase in revenues and impressive international expansion in recent years, as well as the diversity of its research products and services.

YouGov has been named one of the world’s top 25 research companies by the respected Honomichl Global Top 25 Report. The report, which ranks the world’s top research companies based on revenue growth, put YouGov at No. 22 this year, up two places from its previous ranking of No. 24 in 2010.

The Honomichl Global Top 25 Report recognised YouGov for its robust increase in revenues and impressive international expansion in recent years, as well as the diversity of its research products and services. The report highlighted YouGov’s syndicated product suite, which includes YouGov SixthSense, provider of comprehensive market intelligence reports, YouGov BrandIndex, a daily tracking tool that measures brand perception among the public, and YouGov SoMA, a new social media analysis tool that allows businesses to measure what their target audience is hearing on social media.

Responding to the announcement, YouGov’s CEO and Co-Founder Stephan Shakespeare said:

“I am delighted that YouGov has been recognised yet again as one of the world’s top research companies. The improved ranking in the Homomichl Global Top 25 Report reflects the fact that YouGov has become a global brand. Our success has been built on our ability to collect and interpret high-quality and in-depth data from an online panel that is diverse as the clients we serve. I am proud of our efforts to expand our international reach as well as the products and services we offer, and I believe we will push the envelope even further in 2013.”

Please click here for a full copy of the Honomichl Global Top 25 Report

Enquiries:

Lars Gylling, Nordic Marketing Manager
T: +45 3520 0638
E: lars.gylling@yougov.com

Partier som har løftet miljøsaken er ikke blitt belønnet for dette ved de siste valgene

 Til tross for at regjeringens klimamelding er den nest mest omtalte mediesaken i mars og februar, har den kun gjort inntrykk på hver tiende nordmann. Og flere reagerer med tristhet enn glede på det som ble beskrevet som SVs store seier. 

Det kommer frem i undersøkelsen AgendaTracker som kartlegger hvilke mediesaker nordmenn har fått med seg og hvordan de reagerer på dem. Agenda Tracker gjennomføres som et samarbeid mellom kommunikasjonsbyrået PR-operatørene, meningsmålingsinstituttet YouGov Norway og medieanalysebyrået Retriever. 

– At klimameldingen ikke har satt sterkere spor bekrefter en slags miljøtretthet vi har sett en økende tendens til de siste årene. Partier som har løftet miljøsaken er ikke blitt belønnet for dette ved de siste valgene, og det er også blitt et annet klima i mediene for å ta imot innspill om miljøsaker, sier rådgiver Sigurd T. Skjefstad i PR-operatørene. 

Skeptiske til Støre
I AgendaTracker for månedene mars og april er det ikke uventet 22. juli-rettssaken som både har gitt flest oppslag og gjort sterkest inntrykk. Av de øvrige mediesakene er klimameldingen behørig omtalt, men likevel oppgir bare 10 prosent at sakene har gjort inntrykk. 

Og enda verre for regjeringen er det hva slags inntrykk folk sitter igjen med. Mens bare 16 prosent oppgir at sakene gjorde dem glade, sier 54 prosent at de ble triste/opprørte av det som er beskrevet som SVs store seier i den rød-grønne regjeringen. 

Enda mer negative reaksjoner får sakene om Utenriksdepartementets pengestøtte til Felix Tschudis nordområdeprosjekter. Tschudi er venn av utenriksminister Jonas Gahr Støre, og mandag denne uka måtte begge to møte i en åpen høring for Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite. Hele 70 prosent er opprørt over det som er kommet fram, og kun 22. juli-rettssaken og Nord-Koreas rakettoppskyting har skapt flere negative reaksjoner. 

Laber USA-interesse
– Dette følger et mønster vi har sett tidligere. Mistanker om at politikere har misbrukt sin posisjon for å gi fordeler til venner og bekjente, er noe av det vi nordmenn reagerer sterkest på. Vi så det sist med Audun Lysbakken og tildelingen av penger til Jenteforsvaret som var den mediesaken nordmenn reagerte aller sterkest på i forrige AgendaTracker som gjaldt månedene januar og februar, sier Sigurd T. Skjefstad. 

Av andre store mediesaker som har gjort inntrykk i mars og april er Altinn-problemene i forbindelse med selvangivelsen og statsrådskiftene i regjeringen. Samtidig fortsetter norske medier sin hyppige rapportering fra den republikanske nominasjonsvalgkampen i USA – uten av det gjør nevneverdig inntrykk. 

– Til tross for mer enn 3000 oppslag bare i disse to månedene, oppgir kun 9 prosent at dette var saker som gjorde inntrykk på dem. Av de 10 største mediesakene var det bare Birkebeinerrennet som gjorde mindre inntrykk.  Siden dette bekrefter funn vi har sett tidligere i vinter, bør redaksjonene stille seg spørsmål om dette er noe som er morsommere å rapportere fra, enn det er å få rapporter om, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen i Retriever. 

De ti største mediesakene i mars og april 2012
(Tallene viser antall medieoppslag som har nevnt eller omtalt saken) 

1. Rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorhandlingene 22. juli 37885
2. Ny klimamelding fra regjeringen 3538
3. Den amerikanske   nominasjonsvalgkampen 3069
4. Utenriksdepartements pengestøtte til Felix Tschudi 1990
5. Audun Lysbakken trekker seg som Barne-, likestillings- og inkl.minister 1449
6. Altinn-trøbbel 1248
7. Nord-Korea prøveskyter rakett 1216
8. Statsrådskifter i regjeringen: Heikki Holmås og Inga Marthe Thorkildsen erstatter Erik Solheim og Tora  Aasland 1047
9. Birkebeinerrennet 1031
10. Norwegians pilot-konflikt 676

Så mye inntrykk gjorde sakene på oss:
(prosenttallene viser andel av respondentene som svarte at nyhetssaken har gjort inntrykk)

1. Rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorhandlingene 22. juli 77 %
2. Utenriksdepartements pengestøtte til Jonas Gahr Støres venn Felix Tschudi 28 %
3. Altinn-trøbbel 27 %
4. Nord-Korea prøveskyter rakett 26 %
5. Statsrådskifter i regjeringen: Heikki Holmås og Inga Marthe Thorkildsen erstatter Erik Solheim og Tora Aasland 19 %
6. Audun Lysbakken trekker seg som Barne- og likestillingsminister 19 %
7. Norwegians pilot konflikt 13 %
8. Ny klimamelding fra regjeringen 10 %
9. Den amerikanske nominasjonsvalgkampen 9 %
10. Birkebeinerrennet 2 % 

Disse sakene gjorde oss mest triste:
(i parentes prosentandel som svarte at nyhetssaken gjorde dem litt eller meget triste/opprørte)

1. Rettssaken mot Anders Behring Breivik etter terrorhandlingene 22. juli 92 %
2. Nord-Korea prøveskyter rakett 85 %
3. Utenriksdepartements pengestøtte til Felix Tschudi 70 %

Disse sakene gjorde oss mest glade:
(i parentes prosentandel som svarte at nyhetssaken gjorde dem litt eller meget glade)

1. Birkebeinerrennet (81 %)
2. Audun Lysbakken trekker seg som barne-, likestillings- og inkluderingsminister (41 %)
3. Statsrådskifter i regjeringen: Heikki Holmås og Inga Marthe Thorkildsen erstatter Erik Solheim og Tora Aasland og ny klimamelding fra regjeringen (begge 16 %)

I mars ble en mann i Stavanger tingrett dømt for å ha stjålet nesten 60 brev fra om lag 30 postkasser. (Foto: Newswire)

Det store flertallet får pass, selvangivelse og bankkort sendt til en postkasse uten lås, viser en ny undersøkelse. Flere titusen nordmenn utsettes for ID-tyveri hvert år.

På landsbasis svarer 68 prosent at de ikke har lås på postkassa, ifølge en undersøkelse YouGov har gjort for Falck. På Sørlandet mangler hele 79 prosent av postkassene lås.

– Det viktigste er å unngå at sensitiv informasjon blir sendt i posten. Men så lenge pass, førerkort, selvangivelser og bank- og kredittkort sendes som vanlig A-post, bør folk ha lås på postkassa, sier seniorrådgiver Christian Meyer ved Norsk senter for informasjonssikring, NorSIS.

Antall pass som ble borte i posten økte med 65 prosent fra 2010 til 2011, ifølge politiets tall.

– Du kan be om at viktig post blir sendt rekommandert, det vil si at du må hente den på postkontoret.

Politiet tilbyr deg å hente passet selv, noe vi anbefaler på det sterkeste. Selv har jeg også bedt Vegdirektoratet om å ringe meg og be meg hente førerkortet de skulle sendt, sier Meyer.

I Oslo er lås mye vanligere, men også her svarer hver tredje at de ikke har postkasse med lås.

Døgnåpen hjelp

80 000 nordmenn mener seg utsatt for ID-tyveri i løpet av de siste to årene, viste en NorSIS-undersøkelse fra desember i fjor.

Det finnes ingen offentlig hjelpetelefon for ofre for ID-tyveri, men Falck opprettet nylig en for sine alarmkunder. Rask handling er viktig for å begrense skadene, derfor er rådgivningstelefonen til Falck åpen hele døgnet.

– Kanskje du mottar regninger for varer du ikke har bestilt eller ser at det er gjort uttak fra kredittkortet du ikke kjenner igjen. Problemet er at mange ikke vet hva de skal gjøre med det, sier Henrik Magnusson i Falck.

De første identitetstyveriofrene har meldt seg allerede.

– Når en kunde ringer, forsøker vi å kartlegge omfanget av ID-tyveriet ved å gå gjennom forskjellige sjekkpunkter. Noen av de påfølgende tiltakene kan vi gjøre, men de fleste må dessverre vedkommende gjøre selv. Å sperre personnummeret er et av de viktigste, sier Magnusson.

Etterlyser register

Christian Meyer mener finansnæringen er blitt flinkere til ikke å sende sensitiv informasjon i posten, men at myndighetene henger etter.

– Det enkelttiltaket vi mener vil ha best effekt er et register der man kjapt kan sjekke om førerkort, bankkort eller pass er gyldig. Det er en enkel sak å få på plass. Vi foreslo dette første gang i 2009 og håper myndighetene vil ta utfordringen, sier han.

For eksempel må du selv kontakte forskjellige kredittvurderingsfirmaer for å sperre deg for videre kredittvurderinger.

– Experian, AAA Soliditet og Evry er de tre største, men i praksis er det åtte-ni aktører med konsesjon for ulike typer kredittvirksomhet, sier Trude Talberg-Furulund i Datatilsynet.

– Da er det bedre å være føre var, å ha vaner som avskrekker identitetstyvene. De kan bruke langt tid på å kartlegge deg for å finne ut om du er et egnet offer og kan vente i seks måneder før de slår til, sier Talberg-Furulund.

Hvor sikker er adferden din? Både Falck, NorSIS og Datatilsynet lenker til denne selvtesten

Noen kan ha stjålet identiteten din dersom:

• Du mottar regninger for produkter du ikke selv har bestilt
• Uventede disposisjoner fremgår på din kredittkortregning
• Du mottar bekreftelse på kreditt eller kredittramme uten å ha spurt om dette
• Du mottar varsel om at adresseendring er mottatt
• Du mottar telefon eller brev om kjøp du ikke har gjennomført
• Dersom du mottar gjenpartsbrev etter kredittsjekk uten selv å ha initiert aktiviteter som gjør dette nødvendig

(Kilde: Norsk senter for informasjonssikring)

Artikkelen er forfattet av newswire. Newswire er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå. Denne artikkelen er skrevet for Falck.

Ingen mediesaker gjorde større inntrykk på nordmenn i januar og februar enn Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets ureglementerte pengestøtte til Jenteforsvaret

Ingen mediesaker gjorde større inntrykk på nordmenn i januar og februar enn Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets ureglementerte pengestøtte til Jenteforsvaret. Samtidig er det knapt noen som bryr seg om medienes massive dekning av den republikanske nominasjonsvalgkampen.  

Det kommer frem i undersøkelsen AgendaTracker som kartlegger hvilke mediesaker nordmenn har fått med seg og hvordan de reagerer på dem. Agenda Tracker gjennomføres som et samarbeid mellom kommunikasjonsbyrået PR-operatørene, meningsmålingsinstituttet YouGov Norway og medieanalysebyrået Retriever.  

– Saken med Audun Lysbakken og hans departement rører ved to helt grunnleggende trekk ved den norske folkesjela: Likhetstanken og forventingen om sammenheng mellom liv og lære. Inntrykket var at noen hadde fått fordeler på grunn av personlige bekjentskaper og politisk samhørighet, noe som bryter fundamentalt med prinsippet om at forvaltingen ikke skal drive med forskjellsbehandling. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at en SV-statsråd står mer lagelig til for hugg når opinionen får inntrykk av at det blir lite ”frihet” og ”likhet” og vel mye ”brorskap”, sier rådgiver Sigurd T. Skjefstad i PR-operatørene.  

 Lysbakken og Jenteforsvaret har gjort inntrykk på mer enn halvparten av alle nordmenn, og spurt om hvilke følelser saken vekker svarer 75 prosent at sakene har gjort dem triste eller opprørte.  

Triste av Whitney  

Målt i volum er saken den femte mest omtalte i norske medier i januar og februar – altså før Lysbakken annonserte sin avgang som statsråd 5. mars. Selv om fire saker fikk mer omtale – den republikanske nominasjonsvalgkampen, EUs Vikardirektiv, VM i skiflyging i Vikersund og Håndball-EM – er det likevel ingen som har engasjert nordmenn i like stor grad.  

Nærmest kommer den siste krisepakken til Hellas som særlig har gjort inntrykk på eldre og en helt annen type sak: Dødsfallet til popsangeren Whitney Houston. Her ser man imidlertid store forskjeller mellom kvinner og menn. Mens Houstons plutselige bortgang har gjort inntrykk på 45 prosent av kvinnene i den landsrepresentative undersøkelsen, er det 27 prosent av mennene som oppgir det samme.  

– Houstons død kommer bare på tiendeplass på listen over de mest omtalte sakene i januar og februar, men er likevel den saken som har gjort tredje mest inntrykk på nordmenn. Og spurt mer direkte om hvilke typer følelser vi sitter igjen med svarer 79 prosent at de blir trist eller opprørt. Det viser hvor nært mange nordmenn har følt at de er kommet på Whitney Houston både gjennom livet hennes og mediedekningen av bortgangen, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.  

Lite populært valg-flesk  

Like nær er vi ikke kommet Houstons to landsmenn som kjemper om å utfordre Barack Obama i den amerikanske valgkampen: Mitt Romney og Rick Santorum. Selv om den republikanske nominasjonsvalgkampen er den mest omtalte av alle saker i norske medier i vinter, er det knapt noen her hjemme som bryr seg.  

Kun 11 prosent sier at de over 5 000 mediesakene på to måneder har gjort inntrykk.  

– Dekningen av amerikanske nominasjonsvalgkamper i norske medier må være tidenes lengste sesongoppkjøring. 9-10 måneder før amerikanerne skal velge sin neste president får vi detaljrapporter fra stemningen ved valgmøter i ulike delstater. Likevel er det som det er påpekt i flere blogger og i en nylig publisert forskningsoppgave, stort sett lite nyanserte og til dels karikerte reportasjer vi får servert. Kanskje er det forklaringen på at folk her hjemme heller ikke bryr seg, sier rådgiver Sigurd T. Skjefstad i PR-operatørene.  

Oscar-lykke  

Ikke overraskende var det store sportsbegivenheter som VM skiflyging i Vikersund og Håndball-EM nordmenn reagerte mest positivt på av nyhetssakene i januar og februar. Aller øverst på glad-listen troner imidlertid Oscar-nominasjonen av den norske kortfilmen Tuba Atlantic. Spurt om hvilke følelser sakene om det lille filmeventyret satte i gang svarte hele 84 prosent sier at de rett og slett ble glade.  

– Vi nordmenn elsker det når noen av ”våre egne” gjør det godt i konkurranser internasjonalt. Når norske filmstudenter får svinge seg på den røde løperen i Los Angeles er de lokale for oss alle, sier nordisk analysesjef Kristina Nilsen i Retriever.

Den norske regjering har lettet på tollsatsene så nordmennene kan forberede julemiddagen med fransk smør!

Julen står for døren. Jeg har derfor dykket ned i BrandIndex for å finne et par oppbyggelige julehistorier om skandinaviske varemerker.

Gavene skal i hus, og her er elektronikkjedene første stopp. En stor andel av deres omsetning er knyttet til julehandelen, men det interessante er at flere av dem kan forvente et omdømmefall rett etter jul. Hvorfor? Fordi det irriterer oss å se gavene til halv pris allerede i romjulen, og særlig de uunngåelige historiene om juks med før- og etterpriser!

Et godt eksempel er den skandinaviske lavpriskjeden Siba, som i forbindelse med det svenske utsalget i romjulen i fjor hadde stor suksess med å senke prisene på alle TV-apparatet i produktutvalget med 20 % – inntil det ble oppdaget at de hadde satt prisene kraftig opp i midten av desember. Faktisk var flere av de sinnsyke utsalgsprisene høyere enn prisene to uker før jul!

Det påvirket naturligvis Sibas omdømme svært negativt, men enten har forbrukerne kort hukommelse, eller så elsker vi bare tanken på gode tilbud – effekten etter slike enkeltsaker isolert sett har nemlig for vane bare å holde seg i noen få måneder!

Når gavene så er i hus, skal vi sikre oss at vi også kommer oss hjem til familien i tide. Det krever at jernbanedriften fungerer som den skal, og forsinkelser i juletrafikken er den rene gift for et jernbaneselskaps omdømme. Det erfarte Svenska Järnvägar i fjor. Etter en forferdelig vinter i forfjor med store forsinkelser, var de blitt mye klokere, sa de – men en ny hard vinter siste år viste at det bare var noe de sa!

Diskusjoner om en reduksjon av togdriften opp mot jul bidro til å sende SJs omdømme på rutsjetur ned til et absolutt bunnivå for skandinavisk togdrift. Faktisk er det på nivå med NSBs omdømmenedtur i forbindelse med vinterens store forsinkelser i januar og februar 2010, men etter det har NSB forbedret seg – noe vi ennå har til gode å se for SJs vedkommende.

Og så har jeg spart den pussigste historien til slutt – et rikt, men smørløst land opp mot jul. Den norske meierigiganten Tine er ikke i stand til å forsyne nordmenn med smør til ”julekosen” – og det er ille! En kombinasjon av et beinhardt kvotesystem, et sterkt stigende smørforbruk og restriktive tollbarrierer for meieriprodukter har skapt dårlig julestemning – og det kan ses i Tines omdømmetall!

Siden smørkrisen brøt ut, har Tine opplevd et utrolig fall i ”buzz” – altså forholdet mellom forbrukernes positive og negative omtale av varemerket. Vi må faktisk tilbake til januar 2010 da NSB etterlot alle de forfrosne passasjerene på perrongene, eller til november 2009, da det danske flyselskapet Sterling gikk konkurs og etterlot mange strandede passasjerer på bakken med ubrukelige billetter, for å finne tilsvarende skandinaviske eksempler! Saken er så stor at den norske regjering nå har lettet på tollsatsene så nordmennene kan forberede julemiddagen med fransk smør!

”Rør blot ikke ved min gamle jul” synger danskene i en populær julesang – og det passer godt at merkevareansvarlige stemmer i.

La meg så bare avslutte med å ønske alle lesere en god og smørbar jul!